.png)
9. august 2023
Velferdsprosjekt skal gi økt kunnskap og bedre måleverktøy.
Verpehøner blir ikke spist, og derfor ikke slaktet heller. Systematisk registrering på slakteri for å evaluere dyrevelferd har derfor manglet.
Prosjektet Velferdshøna skal lage alternativ metode for å få samlet slike opplysninger.
Data som sier noe om dyrevelferd samles i mange ledd i verdikjeden. Data fra slakteri er en viktig kilde til systematisk kartlegging av dyrevelferd. Fordi verpehøns ikke blir til mat, men i de fleste tilfeller avlives på gården, mangler dette datagrunnlaget.
Det skal derfor utvikles alternative måter å kartlegge velferd til hønene enda bedre. Forskningsprosjektet Velferdshøna har dette som mål. Prosjektet har mottatt støtte gjennom Norsk Forsningsråd.
Hovedmålet med prosjektet er å skape ny kunnskap om helse og velferd hos norske verpehøns mot slutten av produksjonsperioden.
Verpehns fikk eget dyrevelferdsprogram i 2020. Dette innebærer minst ett veterinærbesøk i året, og for å sikre pålitelig vurdering av velferden trengs en faglig fundamentert metode for praktiske vurderinger av velferden. Velferdshøna-prosjektet skal derfor utvikle disse verktøyene.
Prosjektet kal gjøre kliniske undersøkelser av levende høner, obduksjon av selvdøde høner og måling av miljøfaktorer.
Ulike effekter av ulike typer miljøberikelse skal også undersøkes.
Samarbeidspartnere i prosjektet er:
Informasjonen i denne saken er hentet fra prosjektet Velferdshøna, der Animalia er prosjektleder. Les mer om prosjektet her: Velferdshøna
De fleste høner i Norge er frittgående, men noen lever i innredede bur. Hvorfor er det slik?
Les mer
